Jeg er av den uvanlige overbevisning at en stor andel av våre landsmenn har blitt historisk misbrukt og sett ned på.
Under andre verdenskrig var det en stor del nordmenn som sloss for landet på den siden som verden nå ser på som den onde. Vi har flere menn som med livet som innsats sloss imot en fiende de mente stod som en trussel imot Norge.
Det er sant at nazistene stod for mye ondskap, men soldatene som sloss for dem var skjelden en del av den ondskapen, og spesielt ikke dem ifra okkuperte land. Se på Norge, russland som sikler over oss og som faktisk hadde flere tusen menn stasjonert rett ved våre grenser. Vi hadde et land hvor demilitariseringen hadde knust det vi kunne kalt er forsvar, våre politikere flyktet til andre land og selv vår egen konge stakk halen imellom beina som en feiging og flyktet sitt eget land.
DET er forræderne som vi burde se ned på, DET er folkene som istedet for å i det minste verve seg for å ta knekken på den fienden de måtte ønske å fjerne så flyktet de vekk, rømte sitt kjære Norge med så mange av sine nordmenn som trengte dem så kjært. Selv Quisling som vi alle kjenner som landsforræder gjorde en større innsats for å redde Norge enn hva pysene i England gjorde.
At noen kan si frontkjemperne var landsforrædere er meg så ulogisk som mulig. Dette er menn som hadde en politisk overbevisning og som så en fiende av landet stå med mange tusen menn ved våre grenser. Derfor griper de til våpen og med norsk flagg på sitt bryst og kuler som hviner rundt hodet deres kjempet de og døde for sitt elskede land. Saken kan man være uenig i, grunnene for det de gjorde kan man si hva man vil om. Men at det er en stor gjerning og så til de grader ofre seg for det man mener er viktig er mer nasjonalistisk og mer fantastisk enn hva de feige pysene i England gjorde.
PS; visste dere at oslo ble okkupert av totalt 47 tyskere? Det var dette politikerne som flyktet klarte å oppnå. Stolte nasjonalister som ville forsvare landet og som møtte opp på kjente militærbaser ble møtt med beskjed om å levere inn våpen, ikke lage noe fuss og vente på ordre. "stille mobilisering" kalte de det…
